Det som gjør bilcrossen så interessant er bredden som finnes. Det er mennesker fra alle samfunnslag, det er folk fra hele landet, det er folk i alle aldre, og det er, spesielt, biler i alle typer og fasonger. Når man kjører inn på tunet hos Thomas Stensvand er det absolutt ikke mangel på det siste.
I den første garasjen vi kjører forbi står det en Ford Cortina under oppbygging, og linet opp på baksiden av garasjen står tre biler man sjeldent eller aldri ser på norske bilcrossbaner - om ikke Stensvand selv er pilot. Der står det en Volvo 164, en Toyota Corolla stasjonsvogn med bakhjulstrekk, og en Ford Taunus malt som Lynet McQueen.
Til helga er det Volvoen som skal i aksjon. Thomas har hatt 164’en siden 2015, og har gjort en voldsom jobb for å gjøre bilen kjørbar og i den stand den er nå. På Landskamp.no skal den få prøve seg i årets hittil sterkeste startfelt.
-Det er en 1969-modell som startet sitt liv på veiene rundt Stavanger. På vinteren mellom 1989 og 1990 fikk den nytt liv som bilcrossbil, og siden da har den vært på handelen. Om du ser på baklokket har jeg hele historien til bilen skrevet på der.
-I motorrommet står det en B30, som er den rekkesekseren denne bilen kom med originalt. Den har fått litt bilcrosstrim i form av tre doble forgassere, en litt råere topp med større ventiler og en annen kam, og et annet eksosmanifold. Alt arbeid med toppen er gjort her i verkstedet med egne hender, så det gjør det hele litt ekstra gøy. Bilen har fått komplett forstilling fra en Volvo 740, som alle de andre bilene her også har, men ellers er den ganske så original.
Og denne skal du ratte rundt banen på Momarken til helga. Hva er ambisjonene der, Thomas?
-Ambisjonene er ikke de helt største. Så ærlig må man være mot både seg selv og andre. Bilen er ingen rakett, men den er morsom å kjøre. Mine to største håp er at jeg kan være han gamle, i det rare klenodiet, som dytter på ungguttene, og at jeg kan få folk til å smile litt av bilen. Jeg har lyst til å vekke nostalgi hos folk som er gamle nok til å huske når disse bilene gikk i bilcross - og kanskje noen til og med husker akkurat denne bilen. Det hadde vært gøy
-Om alt klaffer og stjernene står rett kan det være jeg kan karre meg til en semifinale. Da vet vi at alt kan skje. Hvis ikke får vi håpe at vi kommer med i røverheatet!
Stjernene har stått rett for Stensvand før. Han forteller om da han vant et løp på Rallebanen der ingen kom til mål, men det var Stensvand som kom lengst og kunne ta med seg hjem den største pokalen.
Den tidligere trommeslageren og festivalgeneralen har lagt både trommestikker og arrangørhatt på hylla nå, for det er en ny generasjon bilcrossere under opplæring.
-Jeg startet å kjøre som junior i 1997 og har kjørt litt av og på siden da. Det ble en pause der det ble stiftet familie og konsertspilling og festivaler tok mye tid, men da eldstedattera, Natalie, var gammel nok til å kjøre slang jeg meg med litt igjen. Nå er det Mariell som har tatt over stafettpinnen, og hun kjører sin første sesong i juniorklassen nå. Det er naturligvis hun som står i fokus nå.
Når du er datter av Thomas Stensvand nytter det ikke med en Opel Astra som førstegangsbil på banen?
-Nei, ler Thomas. Både Natalie og Mariell har lært å kjøre i Toyota Corollaen her. Den har en V6’er fra en Ford Explorer og er nok ikke den mest lettkjørte bilen som finnes. Spinner på bakhjula gjør den også! Jeg kjørte den på Landskamp.no i fjor, og selv om det ikke gikk kjempebra var det noen som ville ha den. Heldigvis fikk jeg kjøpt den tilbake etterpå.
Nettopp det er en gjenganger for Stensvand på Landskamp.no
-Det samme skjedde med Ford Taunusen. Den mistet jeg for noen år siden, men til slutt fikk jeg lov å kjøpe den tilbake. Akkurat nå driver jeg med litt kirurgi på girkassa til den, men jeg håper å kunne ta den frem igjen snart!
Den siste bilen i bilparken står i garasjen og er under oppbygging. Når en Ford Cortina sist gikk på bilcrossbanen skal være usagt, men det er en god stund siden.
-Dette er litt samme oppskrift som de andre bilene her ute. Forstilling fra en Volvo 740, bakstilling fra en Volvo 140, og altfor mange timer med jobb. I vinter har jeg sveist opp bakstillinga med fourlink og stående fjørbein fra en Golf. I tillegg har jeg lagd en stor girkassetunnel og fått på plass torpedoveggen igjen.
-I utgangspunktet er Cortinaen tenkt som en klubbløpsbil, og en bil vi kan kose oss med på treninger og slikt. Jeg har brukt så ufattelig mange timer på den at jeg har lyst å få litt glede av den før den forsvinner.
Det er imponerende å se kvaliteten og detaljene som Stensvand leverer på nybygget. Alt er sveist med millimeterpresisjon, og det er tydelig at det er viktig at ting ser bra ut.
Det sånne som Thomas Stensvand tilfører sporten vår er uvurderlig. Å se folk smile når det ruller inn en Ford Taunus eller Volvo 164 i depotet er det bilcross handler om. Når det i tillegg flytter på seg sånn som bilene til Stensvand blir det litt ekstra moro.