Her kan du lese intervjuet Norges Bilsportsforbund ba oss om å ikke publisere. På lørdag fortalte vi om munnkurven vi fikk fra NBF etter vårt telefonintervju med lederen i bilcrosseksjonen, Therese Bruer Larsen. Responsen fra dere lesere har vært massiv, men fra Norges Bilsportsforbund og deres bilcrosseksjon har det vært helt stille. Også etter at vi sendte en ny epost mandag formiddag til hele styret, inkludert styreleder Glenn Mellegård, generalsekretær Hallgeir Raknerud og hele bilcrosseksjonen med et ønske om å finne en løsning i fellesskap.

Derfor velger vi nå å publisere intervjuet i sin helhet. Dette er hva Therese Bruer Larsen fikk oversendt til sitatsjekk og ikke nødvendigvis det som var planlagt som det ferdige produktet, men på grunn av alt som har skjedd velger vi å publisere som det ble oversendt i én omgang.

Vi har vært i kontakt med flere personer i ulike roller som er godt kjent med slike situasjoner, og når journalister med bred erfaring fra flere av landets største mediehus sier de ikke har opplevd maken synes vi det er på tide å si fra om denne ukulturen, som har pågått i årevis ut fra tilbakemeldingene vi har fått fra miljøet.

Derfor får du som leser muligheten til å selv gjøre deg opp en mening om denne saken. Sjettesporet oppfordrer alle til å bruke kommentarfeltet til å si sin mening, men hold kommentarene på et saklig nivå uten personangrep.

Therese! I helt grove trekk; hvem er du?

–Jeg heter Therese Bruer Larsen og sitter som leder av bilcrosseksjonen i Norges Bilsportforbund. I tillegg er jeg nå kasserer i MNK Elverum etter å ha vært leder der i 12 år. Jeg har vært primus motor for bilcrossarrangementene på Starmoen i en årrekke.

–Privat er jeg samboer med Jørn Grinden, som jo er en kjent figur i bilcrossmiljøet både som fører og med firmaet sitt. Jeg har to døtre, ei jente som er 18 år og som har tatt steget opp i dameklassen denne sesongen etter flere år som junior. Jeg har også ei jente som er 11 år, og som har kjørt crosskart frem til nå. Neste sesong er planen at hun skal opp i NextGen. Så man kan trygt si at hverdagen er fylt med bilcross.

–Men det er noe vi trives med. Vi er mye på farten og på mange billøp i løpet av året, og vi trives veldig godt i det fine miljøet vi har.

Du har vært medlem av seksjonen helt siden 2014, og du tok over lederansvaret i 2020. Hvordan har det vært?

–Som du sier har jeg vært medlem av bilcrosseksjonen siden 2014 og ledet den siden 2020 da han som var leder meldte overgang til rallycrosseksjonen. Det var ingen som egentlig ville ta lederansvaret, men jeg endte opp med det, og resten er historie som man sier.

–Det har gått veldig fint. Jeg trives godt med det, og jeg har hatt utrolig flinke folk å lene meg på. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det tekniske ikke er der jeg er sterkest for eksempel. Det er kjempeviktig at vi er en seksjon med forskjellige mennesker med forskjellige interesser, og at man sammen klarer å lage gode regelverk - for det er jo det det handler om.

Vi så i papirene fra forbundet at hele seksjonen er på gjenvalg. Vil du fortsette?

–Det er jo ikke sånn at jeg bestemmer selv om jeg fortsetter eller ikke. Enn så lenge har jeg ikke blitt spurt om å fortsette, men jeg har sagt at dersom det skulle være aktuelt, og noen foreslår meg, så skal jeg selvfølgelig være med videre. Vi vet at Svein Atle [Berge], det tekniske alibiet i seksjonen, har ønsket å gi seg, så vi vet at det kommer minst én person inn. Jeg tror ikke det gagner seksjonens arbeid, eller sporten generelt, at alle tre forsvinner ut samtidig. Det beste er at det er naturlige utskiftninger sånn at vi får kontinuitet i arbeidet vårt. Derfor har jeg sagt at jeg gjerne bidrar et år eller to til, også får vi prøve å få på plass noen som kan overta for meg.

Er det dere i seksjonen som bestemmer hvem som erstatter de som går ut?

–Vi har egentlig ingen påvirkningskraft på hvem som kommer inn. Forslagene kommer både fra klubber og enkeltmedlemmer, og de går direkte til Hallgeir Raknerud som er generalsekretær. Han kommer med en innstilling til styret også er det de som tar den endelige beslutningen, men det er jo stort sett generalsekretærens innstilling som blir vedtatt.

–Jeg vet at jeg er veldig ønsket fra Bilsportforbundet, fordi de mener at jeg har gjort en god jobb. Jeg jobber også med ting som ikke er 100% ferdigstilt og som jeg har lyst å levere fra meg mer komplett. Det digitale budsystemet for eksempel. Vi har en lang vei å gå for at det skal være så bra som vi ønsker at det skal være, og jeg vil veldig gjerne være med å ferdigstille det. Om det blir som et medlem av seksjonen eller som en ekstern konsulent vet jeg ikke.

Nettopp det digitale budsystemet har på en måte blitt din baby. Kan ikke du ta oss gjennom hvordan den prosessen var?

–Det er riktig som du sier. Det har blitt litt min baby, og det er derfor jeg sier at jeg ønsker å kunne levere fra meg et produkt som er 100%. Det tar tid. Jeg er ingen utvikler, så alt jeg kan gjøre er å komme med innspill til hvordan jeg tenker systemet burde være.

–Vi startet prosjektet etter innspill fra både arrangører og personer i Norge som ønsket seg et digitalt system. Det er ikke noe vi bare har tatt ut av løse lufta. Det var et spesielt sterkt ønske fra arrangørene fordi bud er tungt å holde på med. Det er det aller siste vi gjør på et løp, og arrangørstaben er utlsitt og ganske lei. Det er kjempeviktig at budene blir riktige, og når man gjør det manuelt bruker man veldig mye energi på å få det riktig. Nå som vi har fått på plass et digitalt system ser vi at tidsbesparelsen er veldig veldig stor, samt at det gjør jobben enklere for arrangørene.

–Det er jeg veldig glad for at vi har fått til. Vi fikk noen til å lage dette systemet, og de hadde en dialog med de som har lagd trekkemotoren Norsk Tipping bruker til Lotto og slike greier. Jeg kan ikke så om akkurat det, men det har vært konsulenter helt utenfra, som ikke har noe med bilsporten å gjøre, som har hjulpet oss med det digitale systemet.

Noe av det første som skjedde etter innføringen av det digitale systemet var Damelandsfinalen 2023. Hvordan var det å stå i den stormen?

–Vi fikk den uheldige hendelsen på Kongsberg i starten av det digitale systemet. Det hadde sånn sett ikke noe med verken trekkinga eller systemet å gjøre. Sånn som jeg har forstått det handlet det om serveren og hostingen av den. Det endte på verst tenkelig måte, men det er viktig å si at våre folk, altså de som er lisensiert fra forbundet, gjorde sitt aller beste, og til slutt måtte de ta en avgjørelse. I ettertid ser man at ting kunne blitt gjort annerledes, men der og da så man ingen annen utvei enn å kansellere budene.

–Det lærte vi veldig mye av, og både systemet og backupløsningen er mye bedre rustet for å håndtere hendelser nå. Det ble tatt en beslutning fra sekretariatet i forbundet, med styret i ryggen, om at vi skulle finne noen andre til å drifte serverene og optimalisere systemet. Etter det har ting egentlig gått veldig greit.

I fjor var det en markant økning av arrangører som brukte systemet, og vi har sett enda større økning i år. Hvordan er tilbakemeldingene?

–I 2024 var det veldig mange som brukte systemet, og i år har det vært enda flere, og vi har kjørt det på de aller største arrangementene. Vi kjørte det på Landsfinalen i fjor både for senior og junior, og vi har kjørt det på alle Landsfinalene i 2025 i tillegg til Goldagsløpet og Elverumsfestivalen blant annet. Det har vært litt smålugging, men det har alltid blitt løst og blitt gjennomført etter boka.

–Derfor vil jeg si at det digitale budsystemet anno 2025 egentlig fungerer ganske bra, så skal vi fortsatt jobbe med å utvikle det og gjøre det mer brukervennlig.  Det skal vi jobbe med i høst og vinter, også håper vi å kunne relansere det litt mer brukervennlig og strømlinjeformet til våren igjen. Her tar vi gjerne imot innspill fra både arrangører og de som legger inn bud.

–Personlig har jeg jo vært den første supporten. Det betyr ikke noe om jeg er midt i middagen, på sykkeltur, på ferie, eller hva enn det er. Når telefonen ringer har jeg vært nødt til å ta den.

–Vi har, som jeg sa, alltid klart å løse de problemene som har vært, og det er jeg både veldig glad for og veldig stolt over. Jeg blir glad hver gang jeg ser at en trekning har blitt gjennomført uten problemer.

Føler du at miljøet har tillit til og stoler på systemet?

–Jeg kan ikke noe om algoritmene eller hva som driver systemet. Jeg vet ikke om jeg kan se den, om jeg kan gjøre endringer på den, eller noe som helst. Jeg må stole på den, og det må resten av miljøet også gjøre. Det føler jeg de gjør i mye større grad nå enn det de gjorde. Folk er fornøyd med digitale bud, og de er veldig glad når de kommer på løp der det brukes pga tidsbesparelsen. Jeg hører aldri noe negativt om det digitale budsystemet lengre.

–Da har vi lykkes med noe, og nå må vi bare fullføre jobben vi har startet på for å gjøre det mer brukervennlig for alle. Vi jobber for å lette arbeidsmengden på arrangørene. Det er en litt tungvinn måte de må gjøre det på nå med tanke på hvordan man laster opp biler i systemet. Det er mange knapper man ikke skal røre, og mange innstillinger man ikke vet hva gjør. Jeg ønsker at det skal være tre knapper arrangørene skal bruke: Last opp bilene, overvåk budgivningen, gjennomføre trekning og hente ut rapporten. Det er det vi jobber for.

Er det andre ting dere ønsker å utvikle?

–I tillegg ønsker vi at nettbutikken skal gjøres mer brukervennlig, og toppen av kransekaken hadde vært om vi klarte å implementere en betalingsløsning i systemet. Det har vi ikke løst enda, men jeg drømmer om det.

Når vi først snakker om bud må elefanten i rommet nevnes. Over 4,5 millioner kroner går til forbundet i år som følge av bud. Hva tenker du om det antallet bud som er nå?

–Det er viktig for meg å si at ikke det er noe ønske fra bilcrosseksjonen å dra inn mest mulig penger til NBF. Vår jobb er å sørge for at klubbene kan arrangere løp og at deltakerne kan stille til start. Vi har også sett at det har vært helt hinsides mye bud i det siste, og vi må se på hva som kan dempe det trykket.

–Som seksjon har vi mulighet til å gjøre endringer i vårt eget regelverk. Det vil si at vi kan gjøre endringer på hvor mange bud hver enkelt kan legge inn, om den trenger lisens eller ikke, og hva prisene skal være. Vi prøvde noen endringer for et par år siden uten særlig hell. Nå sier alle “se til Sverige, se til Sverige”.

–Vi har vært i dialog med Folkraceutskottet [den svenske bilcrosseksjonen] om hvordan endringene deres har påvirket antallet bud. De var kjempefornøyd i 2024, men i år er det tilbake til sånn det var før regelendringene. De anbefaler oss å ikke gjøre det på samme måten, og da er det en vurdering vi som seksjon må gjøre. Vi har ikke landet på noe enda, men jeg vil gjenta at det ikke er noe mål for oss å dra inn mest mulig penger til forbundet.

–I tillegg må vi prøve å finne løsninger som gjør at noen av disse pengene faller tilbake til bilcrossmiljøet. Vi innførte gratis vognlisenser på nybygg i fjor, og de pengene tas fra inntektene bilcrossen gir til forbundet. Også må vi jobbe videre med å finne gode løsninger som gjør at bilcrossfolket får noe tilbake. Her er vi også veldig åpne for innspill fra utøvere og klubber, så om noen har noen forslag vil vi veldig gjerne høre fra dem.

Før fjorårssesongen gjorde dere en kontroversiell endring der dere forbød dogbokser og ettermarkeds datasprut. Føler dere at det har hatt den effekten dere ønsket?

–Jeg kan ikke si så mye om endringene mtp dogboks og datasprut har fått den effekten vi ønsket oss. Det syns jeg er vanskelig å svare på da jeg ikke er veldig teknisk av meg, men det ble gjort et forsøk. Vi fikk veldig mange henvendelser fra folk som ønsket at disse endringene skulle tre i kraft, og ikke bare den vinteren, men gjennom flere år.

–For oss i seksjonen har det ikke så mye å si om regelverket er sånn eller sånn. Vi er nødt til å tilpasse oss både Per Hansen i Tromsø som kjører Volvo og Jens Jensen i Bergen som kjører Opel. For å ta et konkret eksempel så har Kjetil Tovsrud, NMK Krabyskogen og Labanpodden, vært den som kanskje har snakket mest og høyest om dogboks. Det har åpenbart påvirket han, men kanskje har det påvirket enda flere i motsatt retning som ikke skriker like høyt? Det er vår rolle å ivareta både Kjetil som roper høyt, og sier tydelig hva han mener, og samtidig ta vare på de som ikke sier noe. Vi tar ikke den vurderingen bare ut av løse lufta. Vi undersøker og snakker med fagpersoner i mange kretser, også de i andre seksjoner.

–Det er ikke sånn at vi tre i seksjonen tar en så stor beslutning på bakgrunn av hva vi tenker og føler. Det er mange vurderinger å ta. Også hører vi de som sier at kostnaden på en vanlig girkasse nå har blitt altfor høy, og at vi egentlig har skapt motsatt effekt av det vi ønsket ved å få ned kostnadene. Da skal ikke vi sitte på vår høye hest og tenke “nei, vet du hva, nå skal vi stå for det vi har gjort. Den dogkassa kommer aldri tilbake igjen”. Det er ikke sånn det funker for meg, og vi kan godt reversere den endringen dersom det kommer miljøet vårt til gode.

I hele høst har det florert med rykter om at dere skal reverse forbudet mot dogbokser. Er det noe hold i ryktene?

–Om jeg må si noe, sier jeg nei. For det er absolutt ikke bestemt. Det er ikke noe vi har drøftet veldig mye heller, for vi har fokusert arbeidet vårt på NextGen for å kunne tilpasse den best mulig. Det er litt rart at det ryktet har vært så sterkt i høst, for det er ikke noe vi har diskutert så veldig enda.

Vi så Emil Sivesind vinne landsfinalen for senior med ei girkasse til 30,000,-. Hadde det ikke vært bedre om han kunne bruke ei vanlig girkasse til 10,000,-? Jeg skjønner at intensjonen til bilcrossen var at ikke så dyre deler skulle brukes, men er det ikke litt å skyte seg i foten når man forbyr noe som ville gjort det billigere?

–Ja, det ser teit ut at Emil Sivesind har ei så dyr girkasse og vinner Landsfinalen. Det er vi helt enige i. Også må vi da tenke på at den som hadde hatt mulighet til å utfordre Sivesind kanskje ikke har råd til den girkassa som koster 30,000,-, men han hadde kanskje hatt råd til den som koster 10,000,-. Så jeg er enig i at vi kanskje ikke har fått den effekten vi ønsket. Det er noe vi skal se på og prøve å rette opp i.

Over til noe litt enklere. NextGen-klassen har tatt helt av, og nesten 150 unike førere har deltatt i klassens første sesong. Har det gått over all forventning?

–Klassen har skytt i taket i forhold til hva jeg trodde på forhånd. Vi ønsket å tette hullet mellom crosskart og bilcross, for vi ser at i det man går fra 85cc til 125cc gjør det noe med kostnaden for foreldrene. Da ville vi finne en måte der vi kunne beholde disse ungene i miljøet frem til de når junioralder. Vi hadde jobbet en stund med reglementet og hadde skrevet noen forslag, og planen var at vi skulle iverksette det fra 2026, men så tenkte vi hvorfor skal vi vente? Så vi kjørte på i 2025, og vi har bare fått positive tilbakemeldinger. Jeg tror ikke jeg har fått en eneste negativ tilbakemelding, og når du sier at nesten 150 førere har deltatt blir jeg stolt inni meg. Da føler jeg at vi har utviklet bilcrossen et steg videre og det er gøy å ha vært med på.

Blir det store endringer på NextGen-klassen denne vinteren?

–Nå skal vi evaluere denne første sesongen, vi har gjort noen endringer underveis, og vi skal garantert gjøre noen justeringer og endringer nå også, uten at jeg kan si eksakt hva det er. Det vi må passe på er at reglementet blir lett å håndtere. Det skal være enkelt for foreldre som kommer utenfra, ikke bare bilsportforeldre, og det skal være enkelt å håndheve for arrangørene. Dette skal være en rimelig og enkel måte å få innpass i sporten vår på.

–Men vi ser jo at det er enkelte problemer når bilene blir ødelagt. Ungene kjører hardt, og det må byttes deler og utstyr, da må vi legge til rette for at det går an uten at regelverket setter en stopper for det.

Litt av faren med et så rigid reglement er juks, og det har jo vært noen anklager om juksing allerede. Hvordan stiller seksjonen seg til det?

–Vi har ikke hatt noen konkrete saker med juksing i NextGen på bordet hos oss, men vi har fått mange innspill, og spesielt på dekkreglementet. Hvordan skal vi løse det? Vi trodde det skulle være enkelt å forstå hva et vinterdekk er, men vi har vært nødt til å presisere det underveis i sesongen. Men akkurat dekk er litt vanskelig for meg. Det er ingen hemmelighet for noen at jeg bor sammen med en som leverer dekk til bilcross, og av den grunn holder jeg meg så langt unna de avgjørelsene som mulig. Ja, jeg er leder, ja jeg blir spurt og informert, men min mening holder jeg i hovedsak for meg selv fordi jeg er redd for å bli beskyldt for noe rundt dette med dekk. Det er viktig for meg, og det er viktig at miljøet vet at jeg ikke jobber for å fremme min egen inntekt gjennom mannen min.

–Akkurat i NextGen er jo ikke dette racinghjul som Jørn selger, så dette er litt annerledes, men jeg vet ikke hva fasiten på det er. Noen mener at vi skal innføre enhetsdekk, og det kan man forsåvidt gjøre, men det krever jo at dekket er tilgjengelig både langt oppi Østerdalen, på ei øy utenfor Bergen, og på det indre Østlandet hvor alt finnes. Vi må bestandig se hele bildet, og det er det fort gjort for mange å glemme.

Har det vært noe negativt med NextGen i det hele tatt? Noen øyeåpnere?

–Det som har overrasket meg med NextGen er foreldrene. Det er den største utfordringen vi har hatt i klassen. Det er ikke grenser for hva folk tillater seg å si og gjøre. Jeg ble kalt inn til NMK Hamars Neglespretten, hvor jeg, som representant for bilsportforbundet, måtte gi voksenkjeft til mennesker der som ikke klarte å oppføre seg pent. Det er snakk om folk som har gått til angrep på, og anklagd, frivillige funksjonærer for juks. Det går ikke an og vi må rett og slett skjerpe oss. Vi må snakke om Fair Race, og det gjelder ikke bare ungene på banen, men det gjelder foreldre og ledsagere i depot og på internett også. Jeg oppfordrer folk, ikke bare NextGen, men alle som er på billøp, til å lese gjennom reglementet og sette seg inn i det. Ikke bare det tekniske, men også spesialreglementene og Fair Race. Da stiller man mye sterkere og det blir mye enklere for alle.

Er hets mot funksjonærer et stort problem?

–Hvert eneste tilfelle er et problem. Vi må unnslippe all unødvendig diskusjon og angrep på frivillige funksjonærer. Dersom man føler at juryen gjør en dårlig jobb og går til angrep på dem, blir resultatet at vi til slutt står uten funksjonærer. Da har vi ikke mulighet til å gjennomføre løp.

For en stund siden ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle jobbe med dekkreglementet i bilcross generelt. Hvordan er ståa der?

–Dekkgruppa har gått litt i bølgedaler etter det jeg har skjønt. Det er Svein Atle hos oss som har holdt i den. Han har fått med seg representanter fra hele landet, og de har gjort noen spørreundersøkelser. De holder på å ferdigstille noe nå og vil komme med noen anbefalinger til oss i seksjonen. Uansett om vi tar en avgjørelse nå vil den ikke tre i kraft før i 2027. Store endringer skal ut på høring, og vi tenker at dette er en så stor endring at den må ut på høring da det har en effekt på innkjøp både hos utøvere og forhandlere.

Det ble også etablert en førerforening for bilcross (BCFF). Har dere samarbeidet tett med den foreningen?

–Førerforeningen syns jeg utelukkende er positivt, og det å ha et talerør for en mengde mennesker inn mot forbundet er kjempepositivt. Men vi har ikke hørt så veldig mye fra dem. Jeg er ikke medlem i foreninga selv, men jeg opplever dem ikke som veldig aktive. Det er ikke mye kontakt vi har hatt.

–Vi har jo tatt kontakt med dem, og vi har vært i dialog, men ikke noe stort der verken vi eller de har sagt “dette ønsker vi”. Vi har jo muligheten til å ta ting til foreninga som de kan ta med videre til sine medlemmer. Det er noe vi har tenkt på å benytte oss av om det blir aktuelt.

Hvor mange har førerlisens?

–Det er rundt 1500 som har en ren bilcrosslisens, også er det noen som bruker andre typer lisenser til å kjøre bilcross. Førerforeninga hadde vel 3-400 medlemmer sist jeg hørte noe, og da er spørsmålet hvor mye vi skal vektlegge deres mening? Ja, vi må ta med oss de innspillene vi får, men det er mange flere som ikke er medlem enn det er som er medlem. Vi kan ikke glemme verken den ene eller den andre kategorien. Men jeg er positiv til foreningen, og de kan gjøre veldig mye bra dersom de jobber aktivt både ut mot førere og inn mot oss i seksjonen.

Siden du ble aktiv i forbundet i 2014, hva er den største endringen du har vært med på?

–De to største endringene jeg har vært med å innføre siden jeg ble medlem i seksjonen er NextGen og digitale bud. Men vi har jo også gjort endringer både i løpsgjennomføring og  teknisk reglement også. Men jeg vet ikke om jeg syns det har vært noen revolusjonerende greier. Bilcrossen utvikler seg, galoppen går og ting koster bare mer og mer, men det føles for meg som om folk er villige til å bruke mer og mer penger også. Da må vi prøve å begrense det så godt vi kan og tilpasse det sånn at det blir riktig for flest mulig.

Om vi tar frem spåkula: Hvor tror du bilcrossen er om 5 eller 10 år?

–Om 5 eller 10 år håper jeg vi fortsatt har en bilcross som vi kjenner den i dag, men vi ser at vi må følge utviklingen og at endringer må til. Den store utfordringen i dag er tilgang på biler, så vi må kanskje endre både hva som er lov karosserimessig og drivstoffmessig. Elbiler er også noe vi må begynne å tenke på. Utviklingen i samfunnet går i en enorm fart, og jeg vet ikke om det er positivt for bilcrossen og følge den. Jeg håper vi har bilcross og at vi kan dra på løp, ha det hyggelig, og ha det samholdet vi har fortsatt.

I sosiale medier vokser bilcrossen år for år. Det er nye aktører både innenfor podcaster, fotografer, videografer, blogger, og førere er mye mer aktive i egne kanaler. Er større eksponering utelukkende positivt sånn som du ser det?

–Større eksponering er ikke utelukkende positivt, men vi har ikke konkret følt noen negative effekter av flere aktører. Folk ønsker å vise hvor kult bilcross er, og det er noe vi støtter fullt og helt. Jeg er opptatt av å fremsnakke bilcrossen i alle sammenhenger, og der tror jeg både sosiale medier og flere aktører hjelper.

–Men om naboen din leser at du har vært på løp og du skriver at alt bare har vært dritt, da er det vanskelig å dra med seg han på det neste løpet du skal kjøre? Hvorfor skal man gidde å bruke tid og penger på noe som bare er dritt? Jeg tror vi skal tenke over hvordan vi formulerer oss både på nettet og i samtaler med andre.

Vi takker Therese Bruer Larsen for tiden og ønsker lykke til med helgas Bilsportskonferanse på Rudskogen. Sjettesporet.no kommer tilbake med mer derfra.